Når et prosjekt starter sitter ingen av oss med hele bildet. Du kjenner virksomheten, brukerne og hvordan hverdagen faktisk ser ut. Vi kjenner faget og vet hva som pleier å fungere. Når vi utforsker problemet sammen, ser vi begge ting vi ikke ville sett alene. Det handler ikke bare om å legge kunnskap sammen, men om å lære av hverandre.

Behovene er også sjelden helt klare ved oppstart. Mange blir først tydelige når vi begynner å jobbe med dem. Derfor bruker vi tid på å forstå problemet sammen, og vi justerer underveis når vi lærer mer.

Det siste handler om eierskap. En løsning du har vært med og formet er lettere å ta i bruk og videreutvikle. Du vet hvorfor den ble som den ble. Det gjør den mer varig, og dermed til en bedre investering.

Det vi beskriver over, er ikke bare basert på vår egen erfaring. Arbeidsmåten vår bygger på samskapt læring, en modell utviklet av Roger Klev og Morten Levin.

Samskapt læring er beskrevet i boka Forandring som praksis. Endring og utvikling som samskapt læring (3. utgave, Fagbokforlaget). Morten Levin er professor emeritus ved NTNU, og Roger Klev er professor i organisasjon og ledelse ved Nord universitet.

Modellen har røtter i aksjonsforskning, en tradisjon der forskere og praktikere utvikler kunnskap sammen, basert på medvirkning og likeverd.

Aksjonsforskning er forskning der forskere og de som berøres jobber sammen om å løse konkrete problemer. I Norge har tradisjonen røtter i samarbeidsforsøkene i arbeidslivet på 1960-tallet.

Modellen er laget for å forstå hvordan organisasjoner utvikler seg. Utgangspunktet er at utvikling handler om læring, og at læringen skjer best når de som kjenner situasjonen fra innsiden og de som ser den utenfra, jobber sammen. Klev og Levin kaller dem innbyggere og eksterne. Vi bruker den samme logikken i design- og utviklingsprosjekter. Der er du innbyggeren, og vi er den eksterne.

Innbyggere er de som hører til virksomheten som skal utvikles. Eksterne er de som kommer utenfra med faglig kompetanse og nye perspektiver. Begge parter har egne læringssløyfer, i tillegg til den felles.

Den eksternes rolle er ikke å komme med ferdige svar, men å legge til rette for at vi finner dem sammen. Vi møtes på felles arenaer, der vi deler erfaringer, reflekterer og blir enige om hva vi skal prøve ut. Mellom møtene jobber begge parter videre med det de har lært, og resultatene tar vi med tilbake til neste møte. Slik går arbeidet i sykluser, og for hver runde blir forståelsen bedre. Når du er med på å forstå problemet, får du også eierskap til løsningen.

Klev og Levin knytter varige endringer til eierskap, og eierskap til medvirkning. Når de som berøres er med på å forstå problemet, blir løsningen også deres.

I praksis ser modellen slik ut hos oss. Felles arbeidsøkter er arenaen der vi møtes. Mellom dem har både du og vi hver vår læringssløyfe.

Arbeidsøktene er der vi møtes

I arbeidsøktene setter vi mål, prioriterer og tar beslutninger sammen. Vi forbereder oss godt og tar med forslag, skisser og prototyper som utgangspunkt. Men det er i samtalen med deg at de blir gode. Etter hver arbeidsøkt får du en kort skriftlig oppsummering, slik at alle jobber videre fra samme grunnlag.

Mellom arbeidsøktene jobber du videre

Mye av læringen skjer mellom arbeidsøktene. Du tar med deg det vi har diskutert inn i din egen organisasjon, snakker med kolleger og prøver tankene mot hverdagen. Det du oppdager, tar du med tilbake til neste arbeidsøkt. I periodene der vi jobber mest på egen hånd, har vi en kort ukentlig statussamtale.

Vi kvalitetssikrer internt hver uke

Vi har også vår egen læringssløyfe. I alle prosjekter består teamet av en kjernegruppe som jobber med prosjektet hver dag, og en gruppe som kvalitetssikrer arbeidet med et friskt blikk. Hver uke legger kjernegruppen fram arbeidet sitt og får tilbakemelding på tvers av fagområder. På fredager viser hele teamet hva vi jobber med på Show & Tell. Det vi lærer, tar vi med tilbake til neste arbeidsøkt med deg.

Vi prøver ut hele veien

Vi tester det vi lager så tidlig og så ofte som mulig. Det gjelder skisser og navigasjon, men også det vi utvikler. Det som ikke fungerer, er like nyttig å oppdage som det som fungerer. Vi involverer også ekte brukere underveis, fordi de gir et perspektiv som verken du eller vi har alene.

Klev og Levin skiller mellom arenaer for dialog og arenaer for utprøving. Resultatene av det man faktisk gjør, er ifølge dem den viktigste kilden til læring. Også det som ikke fungerer, gir verdifull innsikt.

Samarbeid over tid

Stadig flere kunder jobber med oss løpende, med et fast antall timer i uka. Da går syklusene kontinuerlig. Vi blir enige om hvilke problemer som er viktigst nå, løser dem, lærer av resultatet og velger neste steg sammen.

Samskaping forutsetter at du deltar aktivt. Vi er likeverdige deltakere i prosessen, og resultatet avhenger av oss begge. Her er hva det innebærer for deg.

Sett av tid

Du må regne med å bruke tid både i og mellom arbeidsøktene. Det er ikke noe som kommer i tillegg til prosjektet. Det er en del av arbeidet.

Ta med dem som kjenner hverdagen

Vi anbefaler at inntil tre personer fra virksomheten din deltar i arbeidsøktene. Velg gjerne folk som kjenner brukerne og det daglige arbeidet godt. I tillegg trenger vi én hovedkontakt som følger prosjektet fra uke til uke.

Noen må kunne bestemme

Mange beslutninger tar vi sammen i arbeidsøktene. Da må noen med beslutningsmyndighet være til stede eller lett å nå. Ellers blir det ventetid, og prosessen mister fart.

Vær åpen

Vi trenger tidlig tilgang til dokumenter som beskriver virksomheten din og retningen du vil gå, og til systemene vi skal jobbe i. Like viktig er det at du deler det som ikke fungerer. Det er ofte der de beste løsningene begynner.

Vær med når løsningen tas i bruk

Det er du og kollegene dine som skal eie løsningen. Derfor bør de som skal bruke den til daglig, delta i opplæringen.

Det viktigste steget i samskaping er å forstå problemet sammen. Ta kontakt, så tar vi en prat om hva du står overfor, og om vi passer for hverandre.